Danger Mouse & Sparklehorse

Hei. Nå ble det rimelig lenge siden sist. Igjen.

Problemet er hovedsakelig at jeg jobber så jævlig mye for øyeblikket. En ting jeg kjenner når jeg er ferdig på jobb er at jeg vil enten ikke gjøre en dritt kombinert med å drikke noe godt, eller henge med mine homes. Så da blir det lite bloggos. Er forresten ferdig med "campaignen" til Starcraft II: Wings of Liberty, hvis dere skulle være brydd med det. Uten å ha spilt særlig multiplayer ruller jeg terningkast seks til det spillet. Eller 10/10, hvis dere foretrekker det.

Uansett. Jeg skrev at jeg skulle skrive om "et massivt alt.rock-samarbeid" denne gangen. Og det blir det. Saken det nå skal handle om er egentlig en plate laget av Danger Mouse (den legendariske fyren som lagde mash-up plate av Jay-Z og The Beatles, produsert en del låter på Gorillaz forrige plate, vært den ene halvdelen i Gnarls Barkley og Broken Bells) og Sparklehorse. Sparklehorse er egentlig et altrock-band, men hvis ikke jeg tar helt feil handler det egentlig kun mastermind Mark Linkous som er ordentlig med - resten av bandet varierte ofte..

To personer er vel ikke akkurat et "massivt samarbeidsprosjekt"? Vel, den småsære regissøren David Lynch skal visstnok ha lagd en slags visuell greie rundt denne plata ved navn Dark Night of the Soul. Pluss at godtfolk gjester nesten hver bidige låt. Julian Casablancas er med, The Flaming Lips er med og Gruf Rhys fra Super Furry Animals. Pluss en hel del andre fölk.

Egentlig ble Dark Night of the Soul gitt ut i knøttlite opplag i fjor, men etter at Mark Linkous tok selvmord for noen måneder siden (jepp. han skjøt seg selv i hjertet utenfor huset til en kompis) ble plata gitt ut ordentlig for ca. en måned siden. Og hurra for det, for dette er for det aller meste rimelig bra saker. Mørk og småpsykdelisk koserock slik Sparklehorse kan det, og skrudd og smågjønete produksjon slik Danger Mouse kan det. Det er et par svake punkter her though, ettersom et par folk fra noe halvpunkete band gjester, og tydeligvis har låtene blitt produsert til å passe gjestene, noe som har resultert i et knippe låter som faller ganske lett igjennom. Likevel,  mye annet det er verdt å kose seg med. Noe jeg har ordnet for deg. Luv u.

Lytt i Spotify.

Lytt i Wimp.

Neste gang skal det handle om verdens største (og sannsynligvis beste) indierockband. Ironisk, eh?