Love:Fi

Hei. Hvis du lurer på hvorfor det ikke var noe innlegg i går. Vel, det kan forklares slik: jeg var på en fisefin konsert med Grand Island (hvis du ser bort ifra de to slitsomme, høylytte, og lite edru karene med null selvrespekt). Det er nydelig å se voksne menn smått headbange til sin egen solskinnsindie, i tillegg til en karismatisk vokalist som takker Kristiansand for å være byen der han mistet møydommen sin. Verdt en titt hvis du får sjansen. Før det kan du lese mer om bandet her, hvis du uheldigvis ikke kjenner til dem ennå.

Til forskjell fra i går har jeg ikke lekser idag, selv om jeg skal på Pony The Pirate-konsert i kveld. Før jeg reiser av gårde til Kristiansand tar jeg meg den frihet å dele et fantastisk band, som delvis holder til i nevnte by, som jeg  hadde gleden av å oppdage forrige uke, når jeg jobbet meg gjennom en sending med Urørt.¨

Love:Fi låter som et band med tung inspirasjon fra to av mine favorittband, Radiohead og Mew, i tillegg til en dæsj post-rock. I motsetning til disse bandene, som har menn i front, tross i sine ekstremt lyse stemmer, så er Love:Fi ledet av Hanne Kolstøs ekstremt kraftfulle og nydelige stemme. En kvinne bosatt i Kristiansand, som har snublet dypt inn i mitt hjerte den siste tiden med tre forskjellige band hun synger i. De to andre holder jeg hemmelig inntil videre. Jeg liker nemlig hemmelighold.

Love:Fi kom med sitt debutalbum en gang i fjor, og som vanlig er jeg altfor treg til å oppdage band og artister. Likevel kan de se ut som om flokene mine fra de siste 17 årene av mitt liv endelig begynner å løsne.

En fantastisk skive, og som alltid har jeg samlet de fire beste sporene på en grei spilleliste. Dette lover jeg deg at du vil elske.

Lytt.

I morgen er det fredag. Det betyr forfatting av anmeldelse av Pony The Pirate sin konsert i kveld, men i motsetning til hva jeg har gjort tidligere - så skal bloggen få egen tid satt av. Dermed kjører jeg nok en Friday Rewind i morgen. Antar at man burde glede seg.

Grand Island

God kveld. Denne mandagen skal det bli innlegg, jeg har nemlig vært dårlig på det de siste ukene.

En annen kul sak med mandager er at plateindustrien har gjort det til en av de bedre dagene i uka. Joda, helga er knerta, men til gjengjeld blir man møtt med en stor bunke virtuelle album.

Det er selvfølgelig flere album som kom idag som er absolutt verdt en titt (samtlige er nevnt i "kommende album"-lista til høyre), og en av dem er Grand Island.

Grand Island er et fisefint band fra Norge som låter som om de er fra en sydhavshøy. En dæsj moderne indierock, en håndfull solskinnsglede, litt soul og en stor klype dansbarhet.
For ikke å glemme det faktum at de bruker masse banjo.

Banjoen er forøvrig drevet av en av de to brødrene som leder bandet, med andre ord Espen Gustavsen med sin høyst særegne vokal og gitar og Pål Gustavsen på gitar, og selvfølgelig den elskverdige banjoen.

I dag var vi så heldige at Grand Island endelig slapp oppfølgeren til den nydelige Boys & Brutes fra 2008, ved navn Songs From Östra Knoll 1:22. Jeg har gitt den noen runder i den virtuelle platespilleren kalt Wimp, og er storfornøyd. Refrenger og låter av megahøy kvalitet. Og ikke minst - det låter som sommer. Akkurat det jeg trenger når kulda gjør meg til en halvfeit, deprimert emomidget.

En ting skal Grand Island også ha på det rene - de er flinke til å få med gjester på skiva. Både Steven Wilson fra Superfamily, Janove fra Kaizers Orchestra og Jørgen Munkeby og hans saksofon fra Shining gjester på Songs From Östra Knoll 1:22.

Lytt.

Hva synes du om Grand Island?