Hei. Hvis du lurer på hvorfor det ikke var noe innlegg i går. Vel, det kan forklares slik: jeg var på en fisefin konsert med Grand Island (hvis du ser bort ifra de to slitsomme, høylytte, og lite edru karene med null selvrespekt). Det er nydelig å se voksne menn smått headbange til sin egen solskinnsindie, i tillegg til en karismatisk vokalist som takker Kristiansand for å være byen der han mistet møydommen sin. Verdt en titt hvis du får sjansen. Før det kan du lese mer om bandet her, hvis du uheldigvis ikke kjenner til dem ennå.
Til forskjell fra i går har jeg ikke lekser idag, selv om jeg skal på Pony The Pirate-konsert i kveld. Før jeg reiser av gårde til Kristiansand tar jeg meg den frihet å dele et fantastisk band, som delvis holder til i nevnte by, som jeg hadde gleden av å oppdage forrige uke, når jeg jobbet meg gjennom en sending med Urørt.¨
Love:Fi låter som et band med tung inspirasjon fra to av mine favorittband, Radiohead og Mew, i tillegg til en dæsj post-rock. I motsetning til disse bandene, som har menn i front, tross i sine ekstremt lyse stemmer, så er Love:Fi ledet av Hanne Kolstøs ekstremt kraftfulle og nydelige stemme. En kvinne bosatt i Kristiansand, som har snublet dypt inn i mitt hjerte den siste tiden med tre forskjellige band hun synger i. De to andre holder jeg hemmelig inntil videre. Jeg liker nemlig hemmelighold.
Love:Fi kom med sitt debutalbum en gang i fjor, og som vanlig er jeg altfor treg til å oppdage band og artister. Likevel kan de se ut som om flokene mine fra de siste 17 årene av mitt liv endelig begynner å løsne.
En fantastisk skive, og som alltid har jeg samlet de fire beste sporene på en grei spilleliste. Dette lover jeg deg at du vil elske.
Lytt.
I morgen er det fredag. Det betyr forfatting av anmeldelse av Pony The Pirate sin konsert i kveld, men i motsetning til hva jeg har gjort tidligere - så skal bloggen få egen tid satt av. Dermed kjører jeg nok en Friday Rewind i morgen. Antar at man burde glede seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar