De spiller kald (med kald mener jeg absolutt ikke følelsesløs, for plata er full av følelser), vinter-ish indiepop med en del synther. Hvis jeg ikke tar helt feil har de faktisk to ganske svære karer til å spille synth. De har også en fryktelig dyktig trommis med på laget. Det hele låter herlig. På toppen av dette har du den ekstremt vakre stemmen til Anne Lise Frøkedal, som også spiller gitar og skriver låtene.
Hun spiller også i et annet norsk band jeg ikke har fått hørt nok på i det hele tatt, men det jeg har hørt oser av kvalitet, I Was A King.
Hun synger også på Cipramillion, som er en av de aller flotteste låtene på siste skive til Heroes & Zeros.
De to bandene er forøvrig svært gode venner, og av den grunn kjørte de et flott konsept på Slottsfjellfestivalen i Tønsberg tidligere i år, der begge bandene spilte sammen (which means to trommiser!), og de spilte låter fra begge bandenes respektive skiver. Hvis du er en av de få heldige som har musikkstreamingprogrammet til Platekompaniet, Wimp, så er liveopptakene å finne der.
Harrys Gym er ekstremt vakker pop, og er veldig lett å like. Hyll Anne Lise Frøkedal. Bra kvinne.
Disclaimer: Jeg tar ikke ansvar for eventuell sutring over at de mangler en apostrof i bandnavnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar