torsdag 3. september 2009

The Raconteurs

Wülkumzen til del 2 av Jack White-trilogien.

Siden Jack White er så sjukt awesome og gjør alt rett, så har han selvfølgelig et knippe gode venner også. En av disse heter Brendan Benson. De satt og koste seg, og lagde sammen den fabelaktige låten Steady As She Goes. Den var så awesome at de tok med seg to andre venner, en dyktig trommis, og en bassist som ser ut som tidenes største nerdestereotyp. Men awesome er han.

Dette ble så til The Raconteurs. De spiller smått sær, smått blues-aktig rock. Bør passe Jack White godt. Og det gjør det.

Selv om konserter er ikke det jeg kan skryte på meg å ha sett mest av, så kan jeg skryte på meg å ha sett The Raconteurs live. Det var sjukt. Til nå har det vært den sjukeste konserten jeg har vært på. Jeg var målløs etterpå. Kanskje derfor jeg og mine følgesvenner John og King André ikke snakket om konserten etterpå. Det var rart.

Vel, vi kan splitte opp de to albumene deres slik; Broken Boy Soldiers fra 2006: mest låter med hitpotensiale, Consolers of the Lonely fra 2008: få enkeltlåter som peker seg spesielt ut, men over all et bedre album. Det er det første og forsåvidt, this one is just bettah. En av mine favoritios fra i fjor. Så det er sagt.

Her er den klassiske selektive samlingen av kvalitetslåter.

1 kommentar:

 
Bloggen Kim von Klev er en del av Kim von Klev-bloggene