Ost & Kjex

Puh. Da var vi endelig tilbake til gamle romanser. Håper gårsdagens skitlange innlegg ikke var forgjeves.

Som med det meste annet var Ost & Kjex et prosjekt jeg ikke visste noe om inntil svært nylig - men, når de forrige uke slapp et nydelig stykke plate ved navn Cajun Lunch som blander house, techno og electropop i lange repeterende låter var jeg solgt. På flekken - og denne plata har stått på nesten konstant siden jeg kom hjem.

De har sluppet en plate tidligere, som, overraskende nok, stakk av med en Spellemannpris (jeg har bare tatt en rask lytt, og jeg synes ikke det låt så kult). Vel, den plata er bygd på følgende premiss: sample lyder fra ost og kjeks, for så å vri på knotter å lege med synther for å endre disse lydene. Rimelig fett.

Med den nye plata har de selvsagt gjort det kulere og mer tilgjengelig, men alt det tekstlige er fortsatt bygd på ost og kjeks. En gimmick jeg setter pris på.

Annet enn det vet jeg lite: de er to (tilsynelatende) middelaldrende karer bosatt i Oslo, der han ene i kledd i gult synger. Begge vrir på knottene. De heter Tore Jazztobakk og Hi-Fi Haavik.

Dessverre kan ikke Spotify by på plata, og på Myspace er det kun (relativt lange, dog) utdrag fra låtene. Dere får ordne dere Wimp, da - for denne plata er så bra at den bør ikke gåes glipp av.

Lytt i Wimp.

Lytt i Myspace. (Continental Lover, We Got Tickets To Moonost, Mosambiquetravelplan, Cajun Lunch)

I morgen blir det blodfersk hip-hop av en veteran.