School of Seven Bells

Ja, jeg var borte i går også. Eller, jeg var hjemme hele dagen, men jeg var ikke helt i form - eller som retards kaller det "så sykt redusert". Øl, vet du. Så, ting ble ikke bra igjen før jeg mekket en massiv porsjon med min ypperlige Pasta Carbonara, men da skulle jeg dra. Nok skryt om mine kokkegenskaper, nå er det min musikkinteresse som skal i fokus, lissom.

School of Seven Bells slapp i fjor (egentlig 2008, men ikke før i fjor i Norge) et helt fantastisk debutalbum ved navn Alpinisms, der de hadde kokt sammen et ganske unikt lydbilde.
For med en mannlig låtskriver på gitar (og sannsynligvis diverse) og to eneggede tvillingsøstre med drømmende og stjernejagende stemmer i fisefin vokalharmoni med masse synther og trommemaskinolinnis blir det meste flott.

Likevel, grunnen til at jeg har spart dette bandet frem til nå er fordi jeg endelig har fått mulighet til å være aktuell. Denne mandagen slapp de nemlig sin andreplate, Disconnect From The Desire, som følger opp i det samme, rimelig unike, sporet som tidligere. Og det låter fantastisk - kanskje ikke like fantastisk som Alpinisms, men endog. Muligens også litt mer dansbart enn tidligere. Må gi meg selv kudos for å kjent til dette bandet i over et år. Uvanlig sak for min del.

I all hovedsak en topp miks av halvveis dansbar drømmepop og monoton, småstøyete og elektronisk shoegaze.

Ja, forresten. De spiller på Slottsfjellfestivalen i morgen. Tror jeg.

Snodige saker med dette bandet på Spotify og Wimp. På Spotify er bare halvparten av den nye plata, og på Wimp forsvant plutselig hele førsteplata. Småabsurd. Dermed blir spillelistene litt forskjellige idag.

Lytt i Spotify.

Lytt i Wimp.

Musikkvideo: Half Asleep


Det er litt sent, og dermed måtte jeg være litt kjapp, ettersom jeg skal opp tidlig på jobb i morgen. Grunnen til at jeg har drøyet dette til nå er fordi jeg har brukt hele dagen på å spille et fantastisk puzzle-/plattform-/kunstspill som heter Braid. Et av de beste spillene jeg har spilt. Noen gang. Hurra! Fantastisk håndmalt grafikk, en sær og skrudd historie og unikt gameplay. Jeg fikk gåsehud. Nuvel, jeg er fullstendig klar over at dette ikke er en spillblogg, men jeg er glad i dataspill. Spesielt indiespill som er billige, unike, koselige og morsomme - og krever lite av PC-en, ettersom jeg har noe juggel av en laptop. Ikke noe særlig problem, ettersom det er slike type spill jeg liker. Forrige gang var det preik om en fantastisk film, men da kunne jeg faktisk peke til en blogg i mitt lille bloggkollektiv (Filmhåvis). Kollektivet hadde nok satt pris på en kar/frue til som kunne skrevet subjektivt om spill. Småironiske søknader mottas med åpne armer. Avslutningsvis: kjøp Braid, for svarte. 70 spenn for noe av det mest fantastiske av spill noen sinne er niks.

Ehm. Takk for idag. Mer film- og spilltips kommer nok i fremtiden. Jeg har en tendens til å være dårlig til å gjøre sommerting når det er sommer. Synes ikke det er så megafett på stranda. Dermed gjør jeg ting jeg liker. Som gjør at jeg blir likbleik.

Neste gang blir det megarad alt.hip-hop-vettafaen.