Tjobing! Denne har jeg ventet på skikkelig, skikkelig lenge.
Vel, det må jo være en grunn? Ja. Eller, det er flere grunner. Ikke bare er Big Boi den ene halvdelen av en av verdens mest fantastisk hip-hop-duoer Outkast, sammen med André 3000, men frem til denne plata har han sluppet en rekke fantastiske singler som har fulgt med til mål.
Og for en lettelse - Sir Lucious Left Foot: The Son of Chico Dusty, som debutplata hans heter, som kom i går, er en av de aller beste platene fylt med hip-hop jeg har kommet borti (merk. jeg har null peiling på hip-hop, jeg bare digger sjangeren), og med enkelhet en av de beste platene i år.
Ikke bare er han selv et forbanna unikum hva lyriske og raptekniske egenskaper angår, men han har også en unaturlig høy evne til å lage helvetes bra låter. Det er ikke sånn kjempevanlig at rappere også setter seg ned for å mekke beats. Jeg skjønner godt at han har så mange gode venner som han har: for på plata deltar knallfolk som min store helt Yelawolf, Janelle Monáe og Gucci Mane på rap/sang-siden, mens sjølveste André 3000 og Organized Noize har produsert låter.
Fitte for et monster av en plate. Musikken i seg selv varierer også som et rent, fantastisk helvete. Den har tatt min tid de siste to dagene, for å si det sånn.
Hyll Big Boi/Antwon Patton. Han spiller også på Øya i år. Fitte, da. (Jeg går glipp av det.) Det er forresten rimelig merkelig hvor lite han har slått an kommersielt sålangt, med tanke på hvor fantastisk dette er.
Å be meg velge låter fra denne plata er pur ondskap, ettersom omtrent alt er rimelig fantastisk, men jeg har gjort mitt beste. Luv it!
Lytt i Spotify.
Lytt i Wimp.
Musikkvideo: Shutterbug
Nok en gang har jeg hjulpet til med å sette sammen en spilleliste for Musikknyheter.no i Wimp. Denne gang har vi tatt noen av våre favorittlåter fra juni.
Neste gang blir det svensk og vag drømmepop.
...Hm. Takk. Det er merkelig å tenke på at noe jeg skriver for meg selv, kan bety noe for andre. Men det skal også sies at andres tanker og tilbakemeldinger er like mye med på å holde liv i bloggingen. Det er en egoistisk, men fungerende trøst i å vite at det er andre med liknende tanker, følelser og meninger.
SvarSlett(Det kan også tolkes ut av den kommentaren at jeg med andre ord er like emo som deg, og derfor, i dine øyne, kvalmende - men jeg regner med, og håper, at det ikke var det du mente.)
Jeg likte Hovemusikk-innlegget forresten.