Dunderhonning

Hurra! Endelig har dette bandet kommet på Spotify, slik at et innlegg blir komplett rettferdig. Føler alltid at band jeg tipser om som kun er på Wimp blir rimelig oversett. Muligens ikke.

Likkavæl, ikke bare er musikken Dunderhonning tipptopp, men jeg føler også at jeg skylder dem dette innlegget. Først og fremst fordi gitaristen i bandet, Tore, var så sjukt hyggelig at han sendte meg min første promo-CD (inkludert en håndfull trivelig mails). Fin fyr. Score!  I tillegg får jeg også litt vondt av/morer meg over at iTromsø sine anmeldere er en gjeng med tullinger (vet ikke hvor kontroversielt det er å snakke skit om det man i grunnen ville kalt "kolleger") som gav Dunderhonning en toer til denne råbra debutplata, hovedsaklig fordi de visstnok "høres akkurat ut som Kråkesølv". Skjerpings. Jeg ser likheten, samt at Kråkesølv har sagt selv at de er tungt inspirert av Dunderhonning, men forskjellen er likevel rimelig stor. Hadde ikke Dunderhonning sunget på nordnorsk hadde de med all sannsynlighet sluppet unna tyn grunnet den überdøve sammenligningen.

For der Kråkesølv er bittersøt (og ikke døv) viserock med tungt teknisk fiksfakseri og elementer av post-rock, samt fisefine og drømmende melodier, og låter generelt svært nytt, så er Dunderhonning langt heller et retroband - og låter akkurat som om det skulle ha kommet ut i tiårskillet 80- og 90-tallet i indierockbølgen som oppstod den gang da. Med støyete gitarer, en tidvis noe blodfattig synth og halvcheesy bass og inspirasjon, samt iblant noen ypperlige drømmende lydlandskaper, og tunge inspirasjoner fra band som Pixies, Sonic Youth, Bob Hund og Dinosaur Jr blir plutselig 2010 til 1990.

Passende var det også at Sakte Ut Av Fokus kom for en måned tid siden, ettersom jeg akkurat da var tungt inne i å lese det som skulle vise seg å være en av mine favorittbøker noen sinne, Mannen Som Elsket Yngve, som tar for seg en livet til en ung rogalending i akkurat den tidsperioden, der han hører på akkurat de bandene jeg nevnte, men der den rimelig skuffende filmatiseringen av boka inneholder denne musikken, så er boka en bok - den spiller ikke av passende musikk, eller musikk i det hele tatt. Så dermed måtte jeg improvisere, og dermed hørte jeg mye på Sakte Ut Av Fokus på min bussreise til og fra Oslo som var tungt basert på å lese Mannen Som Elsket Yngve. Takk, Dunderhonning, for å være perfekt soundtrack til en perfekt bok. Takk, Tore Renberg, for å ha skrevet en perfekt bok som har gjort livet mitt mer verdifullt i ettertid.

Og generelt sett, dette er et skikkelig flott band. Er det prikk likt Kråkesølv? Nei, fåkk off, iTromsø og diverse andre tullinger.

Lytt i Spotify.

Lytt i Wimp.