Årabrot

METALL, YEAH!

Ja, selv en søt kosegutt som meg har et behov for å la mine masochistiske behov få fritt spillerom. Og når jeg først skal ødelegge meg selv og mine øreganger med skikkelig grufull metall (positivt ment), så er Årabrot et band jeg sverger særs til.

En av grunnene er selvsagt at dette låter som musikk tatt fra et skitten og rustent torturkammer gjemt inni en mørkelagt bunker fra den tiden da nazistene fortsatt hadde makta i landet, og virkelig skraper på hjernebarken din med en av disse pillråtne og rustne skruene som en gang ble skrudd inn i låret til en norsk stakkar som prøvde å fåkke med the nazis.

En annen grunn er selvsagt at det er blodig fett. Jeg takker virkelig ikke nei til et metallband som blander ekstremt rå og tunge råkkeriff med sortmetallestetikk, ekstreme doser støy og tidvis helt rå dronemagi. Tolv minutter med heksevokal over en repetativ basslinje og drøy tromming? Det naturlige svaret er selvsagt nei, men Årabrots musikk er såpass ekstremt velgjort at du klarer ikke stoppe, og plutselig er tolv minutter med sadisme - tolv minutter kun skapt for å bringe dine verste minner frem gått som en lek. Som en lek.

Det er viktig å få frem - tross i masse nærmest punkaktig energi, tidvis tegn til gjøneri og riff som ikke er så fryktelig kompliserte i seg selv - så ligger det åpenbart en idé om bekmørk audiell kunst som ligger godt festet bak. Samfunnets og menneskets mørkesider skal ikke bare stemningsmessig og tekstlig frem, spesielt interessant er bruken av lydopptak fra en kis som forteller om hvor digg kannibalisme er i The Pilgrimage, men også det som ligger bak det umiddelbare lydbildet får dette frem. Svaiende tepper med buldrende synther og ulende gitarer kastet frem og tilbake over de dronende basslinjene og storslagne trommene i front.

Klin seriøst, ta å ødelegg din egen glede denne fredagskvelden med å la det mørkeste mørke suge seg inn i deg og drepe din lykke fra innsiden. For all del, det er jo fryktelig digg å ødelegge seg selv litt i blant. Hyll masochismen!

Lytt i Spotify.

Nevnte jeg at bandet er oppkalt etter søppelfyllinga i Haugesund der de kommer fra? Som om ikke dette var tuftet på nok dritt fra før av. (O, du, Haugesooon, hvorfor pumper du ut så mye bra musikk?)