mandag 3. januar 2011

Hypertext

Foto: Camilla Holm Birkeland

Det er alltid litt fint når det plutselig dukker opp en plate du egentlig var overbevist om ble selvutgitt innad i vennegjengen på kassett halvannet år tidligere. Jeg er ikke så off-topic at Hypertext ikke er et eksempel på dette. Greia er nemlig at Hypertext har vært et hyggelig bekjentskap i godt over et halvt år, takket være noen helt ypperlige låter på Urørt jeg var overbevist kom fra en utgivelse ved navn Astronaut Kraut!. En plate jeg ikke kunne finne noen tegn på at eksisterte. Og så i midten av november, når jeg trodde alt av plateutgivelser som gjenstod for tjueti var døvt dritt jeg ikke gadd å bry meg om, så dukket plutselig denne plata opp i platebutikker og streamingtjenester. Gledelig.

Vel, ettersom den smådøve historien faktisk er over vil jeg helst tjatre om noe annet relevant. Jeg har preiket om Hypertext i småbiter før, delvis takket være deres helt smashing opptreden på Hovefestivalen i sommer, der jeg plutselig, etter et par måneders godt bekjentskap med bandet, innså følgende:
"Jøss, er det ikke Susanne Sundfør som står på scenen der? Trivelig, trivelig."

Åpenbart nok er altså artisten Sundfør en del av Hypertext sitt bandhierarki, og i all hovedsak på det vokalmessige nivå. Og både resten av Hypertext og henne selv synes det er viktig å vite at dét er virkelig bare dét. Hun skal ikke ha æren for å være Hypertext, noe dessverre de tabloide (dritt)mediene ikke innser, der spesielt VG gjorde Susanne Sundfør (og meg) forbanna gjennom å basere hele anmeldelsen sin av Astronaut Kraut! på at hun var med i bandet. Dritt.

(Pass på: døv overgang) Det som derimot ikke er dritt er denne plata deres, Astronaut Kraut!. Tusen takk til Haugesund for å ha fostret opp denne gjengen, det setter jeg veldig, veldig stor pris på.
Skulle du være interessert i se for deg hvordan musikken deres låter før du setter den på kan du prøve å tenke deg lettbeint støyrock (bare uten så fryktelig mye støy, egentlig) fra nittitallet låter blandet med groovy post-punk kombinert med den litt hviskende og halvsnodige Haugesundsengelskvokalen (The Low Frequency In Stereo trademark). Sett det hele inn i en litt småmonoton pakke, så har du Hypertext. Håper jeg. Har du noen innvendinger på beskrivelsen, fyr løs.

Lytt i Spotify.

Sist men ikke minst. Tross i at denne plata deres er ganske så fin, så er de nok noen hakk bedre som liveband. Dermed, har du muligheten, stikk på konsert med Hypertext. Virkelig.
.

1 kommentar:

  1. de er så superfine.
    jeg var heldig og fant de på en scene uten å vite hvem de var også ble jeg glad, oi. !!. tenkte jeg, og sånt.

    SvarSlett

 
Bloggen Kim von Klev er en del av Kim von Klev-bloggene