Sleep Party People

Foto: Tai-Segel.com

Hei. Hyggelig å være tilbake igjen. Jeg hadde ikke forsvunnet for godt igjen, hvis du skulle være redd for det. Jeg har bare brukt omtrent all min alenetid... (Ikke i overført betydning, takk, selv om det er min humor. (Jeg vil samtidig påpeke min idé om det todelte fritidsprinsippet: man har alenetid, hvor man gjør akkurat som man vil, mens man også sosial tid. Dette er fritiden man tilbringer med sine venner. Jeg mener en del folk kanskje har får lite alenetid, mens noen har alt for mye. Jeg er nok mer av sistnevnte type, men heldigvis har ting endret seg en god del der den siste tiden. Så det så.)

Eh, jo, jeg har brukt omtrent all min alenetid den siste halve uka til å jobbe meg gjennom bookingene til By:larm, og derfor så lite blogging. For jeg har en del alenetid. Fin sak. Uansett, grunnen til at jeg har gjort dette er fordi at det alltid er en del band man aldri har hørt om som er ganske bra. Derfor hører jeg en del på Lydverket på radio, ettersom de er mesterne der, men også Bylarm er flinke til å dele artister gjennom sine lange lister over hvem de har booket til By:larm 2011. Saken er også den at jeg hadde søkt om presseakkreditering på vegne av bloggen til By:larm. Takket dere fine folk som leser bloggen min jevnlig hadde jeg på følelsen av at det der skulle sannsynligvis gå i boks.
Vel, det er mer til historien. Ikke bare liker jeg å høre på musikk, men jeg er også russ i år. Nå vil jeg ikke påstå at jeg ville stått på barrikadene for å beholde konseptet russ, tross i at jeg setter stor pris i å dra på druen, men det har sine positive sider også. En av disse er en danmarkstur for oss i Mandalsrussen om fem uker. Jeg innså i går da jeg hadde søkt presseakkreditering at dette var samme helg som By:larm foregår. (Attende til tyvende februar, hvis noen lurte.) Dette fikk meg til å havne i et real life dilemma. Hva i knuden skulle jeg gå for?

Vel, på kvelden en gang, timer før fristen til å melde seg på den danmarksturen gikk ut, så kontaktet  Lydverket meg og spurte om jeg vil være med å dekke By:larm. Stemmer - anmelde konserter på By:larm for mådderfåkkings Lydverket. Saken var opplagt - en danmarkstur får vente på seg. Det er godt mulig dette bare er en ondsinnet practical joke fra deres side, men akkurat nå er jeg såpass høyt opp i skyene at jeg nekter å innse noe slikt.

Å, du bryr deg ikke om min eufori, og bare vil ha musikktips? Helt greit det. Denne gangen har jeg brutt med mine personlige regler. Jeg er nemlig fryktelig lite impulsiv. Sånn skikkelig ille.
Ja, det var dette By:larm. For bare en times tid siden eller noe, som neste siste band jeg skulle jobbe meg gjennom av godt over hundre bookinger, så var det et lite bekjentskap fra tidligere jeg dultet borti.

For Sleep Party People var første artist ut i Alternativ Julekalender 2010. (jeg husker ikke om jeg nevnte det fantastiske konseptet i oppsummeringen mine. Det er ihvertfall en greie som er hvert år hvor noen fine folk fra Norge får masse fine undergrunnsartister fra Norden til å covre gamle julelåter eller lage sine egne, for så å gi dem bort, som en adventskalender, altså.)
Anyways, Sleep Party Peoples coverversjon av Silent Night hadde noe ved seg, men den traff meg aldri ordentlig godt. Derimot, når jeg i sted fikk høre noen andre sanger var saken opplagt. For å si det sånn - her måtte et akutt innlegg til. Og det tross i at jeg ikke kan få kjøpt plata deres på norsk jord. (jeg er såpass teit at jeg heller får den digitalt enn som en CD. Jeg venter fortsatt på å se lyset med LP. Først trenger jeg en spiller. (Bursdagsgavetips hinthint?)) Også tross i at debutplata deres fra i fjor ikke finnes på hverken Spotify eller Wimp.
Pust ut. Dette er så fint at det kommer du til å drite i.

Så vidt jeg vet, så er Sleep Party People hovedsakelig en enmannsprosjekt, skapt en sørgmodig dansk kis ved navn Brian Batz. For helvete, det er noe ved disse ensomme, skrinne indiemennene med store ideer og dårlige instrumenter. Bare se på The Antlers.
Likheten strekkes lengre: for Brian Batz har som Peter Silberman i The Antlers fått med seg noen skikkelig gode venner på laget, slik at de store ideene kan settes ut i spill. Helt ærlig, så er ganske mye ikke så ulikt med The Antlers, tross i at dette er absolutt like unik musikk.

Herre min gud (jeg er agnostiker, btw), for et fantastisk lydbilde. Det som egentlig er litt anonyme melodier på papiret blir mesterverk i deres kverningsprosess, der kaninmasker blir tatt på, og all vokal blir gjemt bak et kosebamsefilter, i tillegg til at instrumentale og mørke vegger av vellyd fra gitar, synther og trommesamples og blåses opp i en absurd stor skala. Legg også til at all denne nydelig drømmepopen er tungt, tungt infisert av post-rock. Altså, post-rock på sitt aller beste. Der låtene virkelig lammer deg og gjør deg utmattet fysisk og mentalt i ettertid. Det hender det ikke funker sånn. Kjedelig post-rock kaller man det. (Captain Obvious strikes again.)

Som sagt, det er ikke mulig å få tak i debutplata deres noe sted, så inntil videre får dere bare nøye dere med Myspacen deres. Årh, jeg som hadde skapt en prinsippsak om at musikken måtte være i Spotify, skulle det bli noe innlegg. Den gang ei. Uansett, lover å si ifra når jeg vet noe mer om tilgjengeligheten for musikken.

Lytt i Myspace.

I'm Not Human At All er verdens fineste låt noen sinne akkurat nå. Det mener jeg.


Jeg digger dere. Hjarte.
.