Archie Bronson Outfit

Foto: Reviewfix

Hurra. Da var jeg jo faktisk tilbakat med min elskede blogg. Jeg håper dere satt pris på Crystal Castles, samt det alt for lange og altfor personlige innlegget fra gårsdagen.

Idag blir det et innlegg av det langt kortere slaget - og endelig tar jeg opp det bandet jeg skulle ha skrevet om for 12 dager siden.

Hva heter så dette bandet? Archie Bronson Outfit.
Jeg aner ikke hvem Archie Bronson er, så det så.
Dette bandet slapp for snart to måneder siden en ganske så kul plate ved navn Coconut, og selv om den har en del svake øyeblikk, så gir jeg meg selv den æren å fortelle hvilke låter som faktisk er ekstremt vel verdt å få med seg.

Å fortelle deg hvordan dette bandet låter er litt vanskelig, ettersom de har et ganske så særegent utrykk, men la meg prøve. Det er ekstremt repeterende semi-ish-bluesrock med skummel, psykotisk herrevokal, fåkka jungeltrommer og gitar og bass skrudd opp til helvete.
La oss bare si humørfylt, dog vettskremt støy-blues-rock. Likevel låter det virkelig ikke som det jeg beskrev, så det greieste er nok bare å høre litt på det selv.

Lytt i Wimp.

Lytt i Spotify.

Lytt i Myspace. (Shark's Tooth, Magnetic Warrior, Hoola)

Musikkvideo: Shark's Tooth


Den siste tiden har vi hatt en slags valgfri oppgave på drittlinja jeg snart er ferdig med (Medier og kommunikasjon), der jeg, kun for å gjøre noe jeg synes er interessant, bestemte meg for å lage et slags førsteutkast til det som potensielt kunne blitt en slags "Kim von Klevs manual til de aller beste albumene noen sinne". Den inneholder moderne og gamle klassikere, samt noen av mine undergrunnsfavoritter hva plater angår.

Jeg vet ikke hvor interessant lesning det er, men det er et par tusen ord å kose seg med, i tillegg til at den ikke ser så forbannet gal ut. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å laste den opp på bloggen, rett og slett fordi jeg ikke så for meg at det kunne bli så megainteressant for dere, men tydeligvis viste det seg at min kjære klassekamerat, gingervenn, fotballhanskefetisjist og Kim von Klev: The Blog-entusiast Nikolai kunne være hypp i å lese på den.

Dermed kan du laste den ned som en PDF-fil fra lenken nedenfor.
Kims lille grå: Essensielle plater

Annet enn det legger du kanskje merke til en ny sak i bunnen av alle innleggene: "Like" eller noe i den duren. Akkurat hva det har å si for deg når du trykker der er litt usikkert, men jeg tror du forteller alle som creeper inne på Facebook-profilen din at du liker ihvertfall deler av bloggen min. I hovedsak er den nok likevel til for min egen del - hvis du setter pris på / "liker" et av blogginnleggene mine, trykk på den knappen da vel - så får jeg inntrykk av at folk faktisk leser bloggen min. Det hjelper sårt på motivasjonen. Du vet, bloggfittesyndromet.

Neste gang det er blogginnlegg (sannsynligvis i morgen, jeg har bare valgt å slutte å skrive "i morgen:" ettersom det ofte ikke stemmer at det er "i morgen") blir det fisefin alternativmetall/-hardrock. Gled deg, min knupp.

Meh, innlegget ble jo alt for langt likkavæl. Jeg lover at det blir kortere i morgen, eller?