Crystal Castles

Hei igjen.

Ja, det har vært fryktelig lenge siden sist. Snart to uker, faktisk. Så jeg håper dere likte Cult of Luna.
Siden sist har ikke ting endret seg så fryktelig mye, jeg har forstått mer og mer at Medier og Kommunikasjon ikke var linja for meg, av diverse grunner, jeg har funnet masse, masse, masse ny musikk, og jeg har hatt det tidvis middels kult, og tidvis ganske kult, pluss at jeg har spilt en del data. Egentlig er det sistnevnte som er en av grunnene til at det har blitt to uker siden sist, ettersom selv om jeg har masse fritid, så har jeg ikke tid til alt jeg liker å gjøre - og i blant blir jeg lei av ting jeg liker å gjøre. Akkurat det gjelder for bloggen, og egentlig, for kun en time siden, så var jeg litt lei av bloggen fortsatt, selv om jeg hadde tenkt å starte opp igjen i morgen, og var fullt klar over at jeg ville digge det igjen i morgen så fort jeg kom i gang igjen.

Mellom en time siden, og nå, så fikk jeg en kommentar på her på bloggen min, som er skyld i en plutselig motivasjon til å spre masse god musikk som jeg liker megagodt igjen, og også skyld i at dette innlegget, frem til nå, har vært veldig personlig og semi-filosofisk, noe jeg egentlig ikke pleier å være med denne bloggen.
Så ja, jeg får takke eigenarta for å ha blitt fast leser, inspirert meg på nytt, samt for å ha en veldig fin blogg mer i semi-misantropien/semi-lykken og semi-filosofiens land. For selv om jeg liker å se på meg selv på et noe kjølig menneske med merksnodig humor og god musikksmak, så blir jeg iblant litt følsom og semi-filosofisk selv, spesielt når jeg leser om folk jeg ikke kjenner eller hva heter som er egentlig ganske like meg. Så, igjen, eigenarta, hvem du nå enn er - tusen takk.

Vel, nok mas om mitt liv og mine irrelevante tanker - dette er en blogg om musikalske prosjekter som treffer meg (og forhåpentligvis deg) midt i hjerterota.

Det er nok ingen hemmelighet at jeg digger elektronisk musikk, for selv om jeg alltid kommer til å digge rock og metall, så er det noe ved god håndtering av trommemaskiner og synther som gir øregangene mine ufattelig glede.
De siste tre-fire ukene er det et musikalsk prosjekt fra Canada som jeg har falt pladask for av den grunnen. Med en kar på synther i et slags nesten-8bit-landskap og en kvinne som synger med svevende spøkelsesvokal, så lager Crystal Castles helt nydelig elektronisk musikk - iblant spiller de fantastisk vakker electronica, andre ganger kjører de på med elektronisk pønk - og ja, sistnevnte funker helt ypperlig.

Grunnen til at jeg har hørt på dem masse den siste måneden er at de har, for ikke veldig lenge siden, sluppet en ny plate med samme navn som dere selv og førsteplata deres: Crystal Castles. Denne gangen har jeg også faktisk hørt på førsteplata.

Lytt i Wimp.

Lytt i Spotify.

Av annet nytt siden sist (såvidt jeg klarer å huske):

Jeg har anmeldt to plater, den ene er av den nye plata til Jack Whites electrobluesrockprosjekt The Dead Weather, og den andre er av det helt ypperlige poppunkbandet Blood Command (en sjanger jeg frykter og hater, men Blood Command vet og kan sitt).

Musikknyheter: The Dead Weather - Sea of Cowards
Musikknyheter: Blood Command - Ghostclocks

I tillegg så mekket jeg på fredag kveld en spilleliste i nært slektskap til bloggen min, og selv om den egentlig var til min gode venninne og faste konsertfotograf Celina, så var den så bra at jeg valgte å gjøre den til bloggens egne spilleliste. Den er i Spotify av tilgjengelighetsårsaker, selv om noe sier meg at Spotify forsvinner snart for gratisbrukere. Foreløpig inneholder den kun en hel haug av låter fra i år (én per artist), og jeg kommer til å legge til kule låter med en gang jeg legger merke til dem. Jeg er redd den kommer til å ta knekken på bloggen min, ettersom folk får tak i artistene jeg digger før jeg får skrevet om dem, men det får bare være, for det er en jævlig fin spilleliste, om jeg får si det selv.

Spotify: Kim von Klevs offisielle tipsespilleliste (Kim + Åsåm)

Bandet jeg skrev at jeg skulle skrive om dagen etter innlegget om Cult of Luna kommer i morgen. Jeg håper i hvert fall det. Jeg tror jeg er fylt med inspirasjon igjen - bare se hvor jævla langt dette innlegget ble. Gled dere. Jeg sender dere alle et nuss - og selv om jeg egentlig ikke kjenner de aller fleste av dere, så er jeg glad i dere. For akkurat nå er jeg ganske lykkelig. Jeg liker ikke å innrømme det, men jeg tror det er sommeren sin skyld.