Architects

Hellu, lissom. Det er søndag. Med andre ord, på tide å bli mørke, sinte og hardhendte.

Architects gav i fjor ut en råbra plate, som jeg har ruget på alt for lenge, hovedsakelig fordi sakene deres, eller den plata, som heter Hollow Crown, ikke har vært på Spotify - men nu var det endelig her.

Som jeg nevnte på fredag, så spiller disse karene metalcore. En eller annen luring fant ut at man kunne slå sammen ordene "metal" og "hardcore" - fordi det er akkurat det det låter som. En blanding.
Og selv om Architects muligens er den tyngste hardcoren det skal gå an å oppdrive, og intensiteten deres og riffene deres er fett nok i seg selv, så ligger de ganske godt oppi mathcoren og snuser også.

Jeg tidligere fortalt om The Dillinger Escape Plan, et band jeg elsker skithøyt, som holder på med omtrent samme greia, men Architects er nok hakket mindre skrudd i låtkomposisjonene deres. Joda, rytmene er fåkka i god Meshuggah-ånd, og låtene har en hel del vendinger innad, men jazzelementene til The Dillinger Escape Plan er vanskelig å spore - men Architects har ihvertfall bittelitt elektronikk inni her, hvis jeg hører rett.

På en annen side, så lider de av samme sak som fantastiske Meshuggah - selv om de er helt innihelvetes dyktige, både på å skrive låter og spille teknisk, så låter det fryktelig monotont, tross i progresjonen. Dette er fordi alle låtene deres er fryktelig like hverandre. Men fåkk it, det låter faen så fett.

Av annen info: de er britiske, som sine metalcore-kolleger Bring Me The Horizon, som også er pur unge, men på en annen side fremstår de her langt mer sympatiske. For det første ser de ut som en gjeng med kjempekoselige karer (bare se på Cult of Luna t-skjorta til gitaristen), det virket også slik når Lydverket preiket med de på Hovefestivalen i fjor, mens store deler av Bring Me The Horizon (et band som er noen hakk dårligere enn Architects, in my eyes (og jeg har alltid rett)) ser ut som emorasshøl. I tillegg har frontmannen en tendens til å angripe, samt urinere på fansen. Ultimate douche.

Anyways, Hollow Crown - fåkk for en god skive.

Lytt i Wimp.

Lytt i Spotify.

Musikkvideo: Follow The Water


Av annet nytt:
Jeg sutret i går på Facebook-siden til bloggen (bli fan ved å trykke "like" til høyre, plix) over at mitt forsøk på å lage en ny logo til bloggen gikk til helvete, hovedsakelig fordi tross i at jeg går på medielinja, så klarer jeg ikke å lage noe kult av grafisk design. Så, hvis noen er hypp på å mekke en logo til meg, hovedsakelig en kvadratisk en, som jeg kunne brukt som profilbilde på Facebook-sida for bloggen, vær så snill, si ifra! På forhånd: dere er puser.

Jeg har også fjernet avstemningen for beste plate fra april. Tydeligvis likte dere Jack Dalton sin debutplate med det altfor lange navnet best. Fett. Hva jeg stemte på? Thomas Dybdahl sin.
Det betyr også at jeg har lastet opp en ny avstemning for beste plate fra mai måned. Joda, det kommer nye plater i morgen - den 31. mai, men det er første uka i juni, liss, så det synes jeg juni skal få. I tillegg var det alt for mange gode plater denne måneden, ihvertfall sammenlignet med april, så dere får lese godt gjennom og stemme klokt.

Neste gang blir det, ifølge min kalender, preik om et fett støypopband. Hadæbrå.