Caribou

Tÿsdag. Et par av gårsdagens utgivelser har allerede sunket inn i elskmodus.

Den skiva jeg kanskje har hørt mest på siden i går tidlig er Swim av Caribou.

Jeg ante ikke at dette prosjektet eksisterte før jeg hørte den fantastiske singelen fra plata et par uker tilbake. Hva heter den? Odessa.
Anyways, Caribou består av intet mindre enn én eneste mann - en kanadier ved navn Daniel Snaith, som visstnok har en doktorgrad i matematikk. Han ser ut som en slik kar også.

Han har tydeligvis gitt ut en del andre plater enn Swim i løpet av de siste tiårene, også med andre artistnavn.
Fordi jeg (selvsagt, av ren rutine) ikke har hørt på noe av de gamle sakene hans skal jeg nu kun tipse om den helt fantastiske Swim.

I all hovedsak er dette electronica med repeterende og sinnsykt fengende mønstre, men med en konstant trang til å legge på og ta vekk lag oppå der igjen (ikke hipstermengde med lag), med perkusjon, synther og så videre. En ting er sikkert: ikke bare er det megasterke elektroniske spor, men det hele låter også fryktelig organisk.
Når han en sjelden gang synger høres han ut som vår kjære brillemann og landsmann Erlend Øye, mens musikken låter bittelitt som en mer seriøs Casiokids, og iblant litt som personlige bloggfavoritter som Four Tet og Pantha du Prince.

Lytt i Wimp.

Last ned Odessa (free & legal).

Musikkvideo: Odessa


I morgen: ekstremt fisefin country-rock.