Gojira

Söndag. På tide å ta turen ned til helvete.

Jeg har lenge trodd at franske musikere er lovfestet å måtte være elektroniske duoer. Og ikke noe galt i det, de serverer noe av den bedre elektroniske musikken på kloden, men nå har jeg snublet over en gjeng sortkledde karer som lager helt nydelig og blytung metall.

Ikke bare har de fryktelig fine riff, men de vet tydeligvis akkurat hvordan  jeg liker å ha min metall servert: teknisk, uten å gå over i et gitarsolohelvete med slitsom og intetsigende tapping, men heller fokusere på fåkka rytmer og lignende, den skal også være progressiv inn til beinet, nok en gang uten å bli slitsom, og i tillegg skal metallen gjerne være noe eksperimentell, og dermed takker jeg gledelig ja takk til rolige instrumentalpartier og uvanlig instrumentbruk.

Som sagt, så gir disse franske karene meg akkurat dette. Jeg takker dem, og elsker dem høyt, for det.

Som vanlig har jeg bare fått hørt på den ferskeste skiva, The Way of All Flesh, fra 2008, men jeg har heldigvis allerede tatt meg litt tid til tidligere utgivelser, men ikke nok til at jeg har noen låter å velge fremfor de jeg har tatt med nu.

Diverse faktoider: Gojira er visst slik Godzilla uttales på originalspråket, japansk. Forbanna Japan, hater det landet. Tekstene er stort sett relatert til miljøsaker, ettersom flere medlemmer i bandet er tunge miljøaktivister, og er med i Sea Shepherd. Et tema jeg setter ekstremt pris på at de fokuserer på rent lyrisk, men Sea Sheperd er en gjeng med gale tullinger som tar ting altfor langt - som å senke japanske halvfiskerbåter.

Uansett, ikke la deg skremme - Gojira will blow your mind away in amazement.

Lytt i Spotify.

Musikkvideo: Vacuity


I morgen: retroelectronica fra Noreg.