Yeasayer

Jeg elsker mandager. Denne våren er stappfull av nye utgivelser hver mandag, og har, takket være platebransjen, blitt en av de kulere dagene i uka.

Idag kom endelig oppfølgeren til den fabelaktige skiva All Hour Cymbals, fra 2008, av Brooklyn-bandet (HIPSTERALERT) Yeasayer. Og joda, det er vel lite som skal holdes hemmelig. De er som sagt fra Brooklyn, og låter som de er det og, noe som skremmer vettet av enhver indiehater.

Men, kvalitet kommer før alt annet piss om hvor høyt du hater alt som er indie. Den nye skiva som kom idag, Odd Blood, låter ganske lite som lyden av Brooklyn sammenlignet med førstealbumet, All Hour Cymbals, som består av låtmateriale med inspirasjon fra afrika, slik som Vampire Weekend, men er til sammenligning hakket mer svevende og komplekse saker.

Odd Blood derimot henter inspirasjon fra en litt annen vinkel. Her finner vi tung inspirasjon fra new wave og annen synthpop fra åttitallet, og iblant er det tilsnitt av inspirasjon fra moderne R&B. Burde skape grøss, men det er absolutt ikke nødvendig. Odd Blood er en forbanna god skive, og tross i simple popmelodier, så ligger det et bakteppe av masse forskjellig instrumentbruk og finfine låtkonstruksjoner.
Nydelig er det.

Så, i all hovedsak, Yeasayer (uttales forøvrig Yaysayer) er et sånn band som tydeligvis endrer sound for vært album. Kanskje hater du det ene, men elsker det andre. Er du ikke en dust burde du elske begge deler.

Lytt.

Hva synes du om Yeasayer?