Det norske bandet Le Corbeau gav ut en ganske kort, dog nydelig skive i fjor sommer, og som fredagsremaken vil fokusere på - ting som er blitt oversett. Det gjelder så absolutt dette prosjekt.
Le Corbeau et slags soloprosjekt for gitaristen i det nydelige bandet Serena Maneesh, Øystein Sandsdalen. Fordi han er en flinkis har han også klart å få med seg masse andre Oslo-baserte musikere til å spille på albumet hans, Evening Chill / Montréal of the Mind.
Og her har herr Sandsdalen klart å plukke opp gode inspirasjonskilder, for hovedinspirasjonen bak skiva har kommet når han har gått flere timer sent på kvelden, for å komme seg hjem fra øving med Serena Maneesh. Han kunne tatt T-banen, men gikk heller i mørket.
Det kan vi absolutt takke han for, for dette er knallmørke låter, men det låter også fryktelig som soundtracket til en mørk, fransk film. Såkalte film noirs. Altså, mørke filmer.
Dette er i tillegg i all hovedsak instrumentalmusikk, der det likevel dukker opp noen sjeldne, franske tekstlinjer fra Øystein Sandsdalen. For ikke å glemme at det er en dødskummel saxofon, og en gjeng andre skremmende instrumenter gjemt bak de repeterende gitarriffene.
Dette er ikke bare et nydelig soundtrack til en film noir, men det er, som The XX, et helt perfekt soundtrack for fotturer i mørket. Det anbefales virkelig på det grævste.
Lytt.
Hva synes du om Le Corbeau?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar