Robyn

Selv en indie-/metalljævel som meg setter stor pris på halvkommers elektronisk pop. Sku' trudd.

Og ja, det var ruteren min som sørget for at det ikke ble noe bloggtid i går. Fysj.

Anyways, slik jeg har forstått det, så har denne svenske fruen på litt over tredve år drevet med musikk i sjuk lang tid. Like, siden nittittallet en gang. Som nevnt en god del ganger er ikke dobbelsjekking av fakta noe jeg bruker tid på i blogginnleggproduksjonen. Uansett, mesteparten av den gamle musikken hennes stinker mig. Sånn skikkelig. Døv pop med døv instrumentbruk, døve melodier og generell døvhet. Dermed er det k00l at hun for fem år tilbake gav ut en plate med et rimelig freskt electropoputtrykk. Det kan vel skyldes mye i at hun  kanskje tok selvkritikk på alt det gamle miget, pluss at hun ordnet seg et par gode venner som kan sin synth, inkludert en dude kalt Kleerup.

Vel, som alle har skjønt ordnet hun seg etterhvert venner i Röyksopp også, som førte til en av fjorårets låthøydepunkter i form av The Girl & The Robot. Siden den gang har frøken Robyn funnet ut at hun skal gi ut tre plater i år. Og den første kom i går. Ganske intenst. Og stort potensial til rævlige plater.

Derimot er det lite å frykte sålangt, ettersom Body Talk Pt. 1 (som kom i går, altså) er en riktig så god plate. Den inneholder en god dose smålystige og, tja, kommersielle dansegulvhits, én låt som ikke er electropop, samt et par låter i et seigt, monotont og småmørkt elektronisk landskap. Det er spesielt sistnevnte som jeg virkelig har falt pladask for med den plata - og beste spor er med enkelhet den helt fantastiske None of Dem produsert av hennes gode norske venner Röyksopp.

Anyways. Dette er fett shit, selv om jeg muligens har blitt litt beveget av musikkfolkbølgen der Robyn er blitt megakool, trendy og ultrahipp. Men det gir meg også kred at jeg liker hennes musik ganske så godt - og er det noe jeg digger, så er det kred. Ihvertfall bloggkred. Å, fytti, jeg kan kjenne bloggkreden sno seg under huden min allerede. Det er digg.

Lytt i Wimp.

Lytt i Spotify.

Musikkvideo: Dancing On My Own


Jeg lovte å si ifra når Susanne Sundførs ferskeste singel (som inkluderer en av årets høydepunkter i remixgata takket være Montée) var på Spotify. Og gjett hva: nå er den der. Ikke bare kos dere med en av årets aller beste låter, men også en av årets aller beste remixer ved å trykke her.

Neste gang skal det dreie seg om skitfet norsk semieksperimentell hardcore. Fordi norsk hardcore er amazing.