Puma

Forrige uke gav jeg meg selv den æren det er å spre rundt med fantastisk norsk støymusikk signert en kar ved navn Stian Westerhus.

Vel, det har seg slik at samtidig som hans Pitch Black Star Spangled kom i mai, så slapp også et annet prosjekt han er en del av en plate ved navn Half Nelson Courtship - og det er nettopp det bandet som skal få bloggforfatteritid i kveld. Det må nevnes at begge platene ble gitt ut på Rune Grammfon, et ypperlig plateselskap som har spesialisert seg på jazzinspirerte og utilgjengelige saker fra vår nasjon.

Der musikken til Stian Westerhus er kun hans gitar og effektpedaler gjort om til støyete og dronete "sitte-ned-og-lytte"-musikk, så er det et par folk til med i Puma.
Det er da snakk om to karer i tillegg til Westerhus på gitar, nemlig Øystein Moen som står bak synthene i Jaga Jazzist (og Puma), samt Gard Nilssen som spiller trommer. Hvis ikke jeg tar helt feil er også disse to en del av backingbandet til Susanne Sundfør.

I all hovedsak er ikke Puma så fantastisk annerledes Stian Westerhus' soloarbeid - her er det også snakk om ekstremt saktebevegende og støyete instrumentalmusikk som man virkelig må lytte til, men det er likevel en god del forskjeller.

Kanskje først og fremst at man legger merke til at det er trommer her, men det har seg også slik at Puma er noe mer tilgjengelig og låtbasert, samt at dette er langt mer inni et slags progressivt rock-landskap, i tillegg til en god del ambient electronica liggende under. For ikke å nevne at det er faen så mørkt, skremmende og krevende, men for helvete da - noe så fantastisk som dette fortjener den potensielle tiden det kan ta å forelske seg i.

Lytt i Wimp.

Lytt i Spotify.

Jeg tenkte jeg skulle begynne å slenge med gjen-tips her på bloggen. Ikke bare slenger jeg med lenker til den gamle artikkelen hvis jeg nevner et musikalsk prosjekt jeg allerede har tipset om, men det har seg også slik at konseptet mitt gjør at jeg kun kan tipse om et band én gang. Dermed er det litt leit hvis deres utgivelser som kommer etter tipsinga aldri blir hørt. Dermed:

BLK JKS, som låter som en slags fetter til The Mars Volta i den forstand at der sistnevnte blander inspirasjon fra sine søramerikanske røtter inn i deres svevende og moderne progressive rock, så gjør BLK JKS det samme - bare at de henter inspirasjon fra sitt hjemland - Sør-Afrika, vel, poenget mitt er: De har nettopp sluppet en fisefin EP ved navn Zol!. Verdt å sjekke ut. (trøkk på lenken)

Neste gang blir det necro 'n' roll.