Son of Light

Endelig. Denne har jeg spart på alt for lenge.

Son of Light, eller André Martin Hadland som han egentlig heter, er, som meg, mandalitt. Som i all sin enkelhet betyr at man er en innfødt i Mandal, en by jeg egentlig ikke er så veldig glad i.

Med andre ord, det er ikke så fryktelig mye herfra å være stolt av - det er en tung overvekt av dumme og ubrukelig folk her - og for ikke så alt for lenge siden var det et sjukt høyt antall knarkere i Mandal også, derimot klarer Son of Light å frembringe en følelse / skadelig instinkt ved navn patriotisme i meg. Jeg blir litt stolt av Mandal med andre ord.

Hvorfor det? Jo, det har seg slik at Son of Light for hele tretten år siden gav ut sitt eneste album, som med enkelhet er den beste hip-hop-skiva fra Norge, og en av de langt bedre platene fra landet noensinne. Dessverre fikk Deep Green, som den heter, ekstremt lite oppmerksomhet og hadde ganske udugelige salgstall.

Det som virkelig gjør dette fabelaktig er hans tekstlige egenart. Ikke bare har han gjort noe som gjøres alt for lite i Norge (rappe på engelsk), men tekstene hans er ekstremt ærlige - han prøver ikke late som han er noe mer stakkarslig enn en tynn, hvit fyr med skitjobber, i tillegg til at de har en uvanlig vaghet for sjangeren og en sjuk tung dose avanserte engelske gloser. Smart fyr.

I tillegg har sjølveste Tommy Tee, Norges mastermind hva hip-hop-produsentarbeid angår, produsert plata. Og produksjonen er akkurat like mørke og organiske som tekstene. Spesielt på Majestic Ways låter det som  musikken er kokt på ensomheten til noen som har gått seg vill i en bekmørk skog. Med andre ord, fantastiske tekster med fantastiske beats.

Det må også nevnes at han gikk under artistnavnet N-Light-N (uttales Enlighten) når han gav ut denne plata.
Hvis jeg ikke tar helt forbanna feil fortalte min mor meg for ca. 10 år siden at hun jobbet sammen med denne karen, og at han lagde musikk på siden. Leit at jeg skulle vente til i fjor med å høre på plata.

Lytt i Spotify.

Lytt i Wimp.

Det har seg slik at jeg drar på Hovefestivalen på mandag, og der blir jeg til lørdag. Det vil med andre ord si at det ikke vil være noe aktivitet på bloggen på en hel uke. Jeg lover å komme sterkt tilbake neste søndag. Sjansen er dog stor over at det kommer til å være en hel del aktivitet på Facebook-sida til bloggen, så følg med der hvis dere har en helt absurd avhengighet på mine skriverier.

Det er likevel godt mulig det blir et innlegg i morgen. Hvis det skulle være tilfellet blir det jammerock fra Karmøy.