Manic Street Preachers

Manic Street Preachers har samme lidelse som flere britiske band som har holdt på siden tidlig på nittitallet. De har en del  bra saker, og de har et par ting som ikke er fullt så bra. Litt som Oasis.

Mens vi er inne på Oasis, så er noe av sakene til Manic Street Preachers også litt britpop.

Manic Street Preachers er et sånn band jeg først la merke til da de lagde en sang sammen med Nina Persson fra The Cardigans, med sangen Your Love Alone Is Not Enough, som er fra bandets forrige album, som kom i 2007. Den låten fikk ufortjent mye radiotid - og om jeg hater den sangen. Grusom sak.

En av de kanskje mest interessante aspektene ved Manic Street Preachers går tilbake til den tiden hvor mange regner dem som et bedre band. Da var Richey Edwards, som skrev tekstene og spilte gitar, med i bandet. Dette var frem til han plutselig forsvant i 1995. Ingen visste hvor han var blitt av, og det var ikke mulig å finne ham noen plass. Han er fortsatt regnet som "forsvunnet". Tekstene hans ble regnet som fryktelig gode, blant annet fordi han tok opp relativt underfundige og samfunnskritiske temaer.

Dermed gjorde de tre resterende medlemmene et godt valg i fjor, da de gav ut Journal For Plague Lovers, som i tillegg til å vende litt tilbake til det hardere soundet de hadde når Richey fortsatt var med i bandet, så har bandet også brukt tekster som er blitt etterlatt av ham.

Og neimen - albumet er en riktig så fin sak.

Forøvrig har bandet laget en av de bedre låtene noen sinne i form av If You Tolerate This Then Your Children Will Be Next, som de aller fleste burde ha hørt.

Fint band.

Lytt.

Hva synes du om Manic Street Preachers?