The Antlers var i sine tidligste stunder prosjektet til en ensom mann ved Peter Lieberman, som senere ble til to medlemmer til.
Bandet er selvsagt fra USAs indie-hovedstad nummer én /to (hard konkurranse med Seattle) Brooklyn, New York City. Og joda, dette er myk indierock. Hater du sånt har du selvsagt ikke så mye å gjøre her egentlig, men for alle dere andre, dette er nydelige saker.
Ettersom Hospice, en av årets bedre skiver, fikk ekstremt ros av musikkpressen bad mine instinkter meg å lytte til det. Og ros fortjener dette bandet.
De har kokt i hop et konseptalbum som handler om en stakkar som sitter ved sykesengen når hans elskede dør av kreft. Dette kommer selvsagt fram i teksten, men også musikken. Det er sart. Fryktelig sart. Så blir man som lytter plutselig møtt av en massiv vegg av støy, eller det som for hovedpersonen i historien vil være sinne og depresjoner. Vakkert støy.
For det skal sies, låtene på denne skiva har en helt magisk oppbygning. I tillegg til at de er fylt til randen med en sjuk mengde lyder og instrumenter.
Så, hvis du som hater sarte menn med kun en vakker stemme og en kassegitar i hånda fortsatt leser; dette er så mye, mye mer.
Uten grundigere gjennomtanke utlover jeg dette til årets vakreste album.
Lytt.
Hva synes du om The Antlers?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar