Ikke nok med det - de to bandene har flere likheter. De er på samme plateselskap og de har turnert sammen. Men kanskje viktigst av alt, de låter ganske så mye som hverandre, fordi begge to lager denne helt nydelige slugdemetalen med sine intense brøl og seige riff.
Baroness har derimot til forskjell med Mastodon litt mindre hastighet, er ikke like progressive, og tar iblant bruk akustisk gitar og lignende. De er en slags lillebror til Mastodon - ikke like kjente, ikke like intense og hardhendte.
På deres forrige album, Red Album, som også regnes som et av de beste albumene for sitt år da det kom i 2007, så er forskjellene til Mastodon litt større. Det er enda treigere, seigere og har større tilnærming til doom metalen. Red Album er også et par hakk mer progressivt enn Blue Record, pluss at det er desidert mindre av den nydelige slødsjvokalen.
Grunnen til at albumene deres heter Red Album og Blue Record, har ganske enkelt med fargene på coveret å gjøre. Grei måte å løse problematikken ved å navngi skiver. Coverarten lages forøvrig av vokalist og gitarist, John Baizley, som maler coverart for en hel haug andre band på siden av å spille i Baroness. Fin fyr.
Begge albumene er to nydelige bevis på at det fortsatt kan lages god metal i det 21. århundre, selv om en del mer populære band prøver å bevise det motsatte. Spesielt innen den seige metalen er det en stor bråte gode band fra USA. Dette kommer det masse mer av på bloggen. Promises.
Dessverre finnes ikke Baroness på Spotify, og Myspace har utrolig nok, mer rævva lydkvalitet enn Youtube.
The Birthing, fra Red Album.
Wailing Wintry Wind, fra Red Album.
Baroness på Myspace, hvis noen skulle være interessert.
Hva synes du om Baroness?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar