Du kjenner kanskje igjen navnet, joda, dette er pusekatten bak The Strokes, som jeg skrev om for ca. 14 dager siden.
Det har seg nemlig slik at selv om The Strokes er et dødt prosjekt, dessverre, så skriver fortsatt unggutten låter, og godt er det.
I slutten av oktober kom han ut med sitt første soloalbum, en finfin sak, som for det aller meste låter som om The Strokes skulle begynt å mikse inn synthpop fra åttitallet i musikken sin.
Ja, jeg hater for det aller meste all synthpop fra åttitallet, men det viser seg ofte at åttitallsynthpop laget på 2000-tallet er bedre enn det fæle tiåret det kommer fra. Merkelig sak.
Og slapp av, det er fortsatt masser av gitar i låtene. Det er også hakket mer komplisert og progressiv låtstruktur enn hva The Strokes kokte sammen.
Det skal sies at mange musikkritikere ikke var kjempefornøyde med kvaliteten på dette åtte låter "store" albumet, muligens på grunn av at det er to låter som stinker, mens resten, i mine øyne, holder høy kvalitet.
Hvilke låter er det som suger spør du kanskje? 4 Chords of the Apocalypse og Ludlow St. er skivas syndere. To fryktelig fæle crossovers av landeveisblues og synthpop. Men man trenger ikke være vanskeligere enn å bare høre på de seks andre låtene.
Lytt.
Hva synes du om Julian Casablancas?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar