onsdag 30. desember 2009

Datarock

datarock20092photobytom.jpg
Joda. De fleste kjenner nok til Datarock, men dette er for de som ikke gjør det. Eller hater Datarock av en eller annen merkelig grunn. Jeg skal få deg til å digge Datarock, for Datarock kan kun digges, skal man holde seg på lovens side.

Datarock består i all hovedsak av to bergensere, en sexy apemann ved navn Fredrik Soroea og Ketil Mosnes. Men ifølge dem selv er det ihvertfall femti medlemmer i Datarock.

Navnet i seg selv skulle være dekkende for musikken. Man har tatt litt data, i form av synther og elektronikk, og litt rock. På det viset har de gjort det mesterstykket å blande elektriske gitarer, bassgitarer og gitarriff inn i elektronisk dansemusikk.

Ikke bare er bandet klart å gjøre seg kjent fordi de er gode låtskrivere, eller fordi de regnes som et av Norges beste og mest hardtarbeidende liveband - men også fordi de kjører et tungt image.
Det fantastiske andrealbumet (noen synes å mislike det, merkelig nok) burde beskrive imaget. Skiva heter Red.
Imaget deres består av røde treningsdresser og sorte solbriller. Ikke bare ser det ekstremt rått ut, men det løser seg også greit med tanke på å bytte ut livemedlemmer hvis noe skulle hende, osv.

Datarock har gitt ut to album, Datarock Datarock i 2005 og Red i år. Personlig foretrekker jeg Red, fordi det fremstår mer som et helhetlig album enn Datarock Datarock, som fremstår litt som et samlealbum, av den enkle grunn at det strengt tatt er det, det er låter som har blitt skrevet siden bandet ble til i 2000 til skiva kom i 2005.
Derimot er det vanskeligere å peke ut de samme gode singlene som er på Datarock Datarock. De aller fleste burde kjenne til Fa-Fa-Fa, som er mye av grunnen til bandets suksess, men også et fryktelig monster for bandet. Blir det sagt Datarock blir det tenkt Fa-Fa-Fa og vice versa.
Men overall er låtkvaliteten høyere på Red, spør du meg. Men begge skivene er dritdigg lizm.

Datarock er også tungt krydret med åttitallsreferanser, ihvertfall på Red. I den nydelige låta Amarillion skytes det ut tekstlinjer fra forskjellige åttitallsklassikere, Molly handler om en filmkarakter ved navn Molly Ringwald, som var kjempepopulær på åttitallet.

Dette er et rått band, men ikke ta det for seriøst. Konseptet Datarock = ha det gøy. Som nevnt tidligere, gøy kommer i andre former enn drittmelodier med drittekster om dritt.


Hva synes du om Datarock?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
Bloggen Kim von Klev er en del av Kim von Klev-bloggene