Eller som hun egentlig heter, Karin Dreijer Anderson. Det er ikke så mange som vet stort annet enn det, enn at hun er svensk, er den ene halvparten av The Knife og er fryktelig mediesky.
Uansett, det som er viktig i denne sammenhengen er hennes soloprosjekt, Fever Ray, som slapp sin debut i vår, som er en av de titallsvis bedre skivene i år.
Det er elektronisk, jævlig mørkt og ekstremt sakte. Det er også fryktelig kaldt, men samtidig veldig naturlig med tanke på bruk "stammebefolkningsmusikk"-inspirasjonen gjennom trommemaskiner og lignende. På toppen av det hele bruker kvinnemennesket mye effekter på stemmen sin, slik at hun ofte høres ut som en mann. En mann med rar stemme.
Hun kom forøvrig nettopp med en fisefin liveplate, som beviser at electronica kan funke topp live, noe også anmeldelser av Fever Ray's konserter også er bevismateriale på.
Lytt.
Hva synes du om Fever Ray?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar