120 Days

Onsdag. Jeg har vært hos legen og klippet i mine tær, og koser meg nå med smertestillende. Det er forbanna hardt å være 17 år å ha samme lidelse som gamle tanter. Veldig stigmatisert også.

Jeg lovte norsk elektronisk rock. Og norsk elektronisk rock ska'rre bli.

Disse fire karene gav i 2006 ut sitt eneste album noen sinne, og det het som dem 120 Days. Som idioten jeg på den tiden var, så hørte jeg sannsynligvis på noe dårlig musikk jeg hadde hørt på The Voice TV. Dermed lå denne og lurte utenfor min ubrukelige musikalsk rekkevidde, og ble ikke funnet før i høst en gang.

120 Days, plata altså, er noe av det aller sterkeste laget på norsk jord noen sinne. Der Serena Maneesh var landets helter for året 2005, så ble selvsagt 2006 det samme for 120 Days.

Miksen av råkk og synthpop ble prøvd ut på 80-tallet, og (ifølge mine ører) funket dette utrolig dårlig. Som alltid viser det seg at musikk laget på 2000-tallet utkonkurrerer sine inspirasjonskilder fra 80-tallet med sterk bravur.
Her serverer disse fine, søte, og unge karene sin nydelige, dansbare, noe psykedeliske og iblant støyete fusjon av postpønk og synthpop. Det låter på mange måter som et Heroes & Zeros med synther og trommemaskiner. Løvvit.

En mer kontroversiell sak er at jeg er ekstremt svak for velkomponerte trommemaskin-beats, og i 120 Days tok de den såpass langt at et av bandmedlemmene var i stor grad satt av til å stå for trommemaskinene. Med andre ord, en trommemaskinist. Hoho, jeg er så gøy. Men seriously, trommemaskinist er en awesome tittel. Og denne karen treffer mitt svake punkt helt ekstremt godt på platas beste spor, C-Musik. Jeg gir han herved tittelen som en av verdens beste trommemaskinister.

Ikke så alt for lenge etter de gav ut sitt helt fantastiske debutalbum, så følte de at de hadde gjort sitt, og begynte med andre prosjekter. Han ene har blitt med i Serena Maneesh som synthansvarlig, en annen har blitt med i et band som ligner noe på 120 Days, kalt Masselys, mens de to siste har laget et electronicaprosjekt sammen kalt Bygdin. Flinke og forbanna søte gutter.

Som vanlig er ikke denne skiva på Spotify, ettersom det programmet suger livskiten ut av artistene, fordi de ikke får et eneste gryn med å være der. Jeg gjør meg selv litt idealistisk og sier: Fjern gratisversjonen til Spotify nu! Myspacen deres byr heller ikke på stort annet enn noen remixer. Dermed legger jeg igjen en video av den helt fantastiske C-Musik, i en video edit, vel og merke.

Lytt i Wimp.



Skrev i går en anmeldelse av tubarock-bandet Pelbo. Good shit. Den er på Musikknyheter.
Pelbo - Pelbo

I morgen: en flink, norsk sangerske hvis debutalbum jeg ikke likte særlig godt.