Listepop. Joda, dette er jo strengt tatt det. Ung pike synger i et hav av popmelodier og elektronikk. Og singelen Under The Sheets har vel strengt tatt plassert seg godt på en del hitlister allerede.
Men noen ganger skinner min guilty pleasure gjennom, og jeg synes dette tidvis er knallbra saker. Samme sak gjaldt ungpikene i Little Boots og La Roux, som med Ellie Goulding også er fra England. De to slapp hvert sitt debutalbum i fjor, og jeg likte en del av låtene fra begge platene, og de beveger seg i samme landskap som Ellie Goulding.
Ellie Goulding kom med debutalbumet sitt Lights, i går, og hvis jeg har forstått det rett så har låtene stort sett vært skrevet som rolige folklåter med kun hennes kassegitar og hennes stemme, men på albumet har hun fått hjelp av to produsentkarer, som har smørt et tjukt lag med electropop rundt det hele, og kassegitaren kan kun høres ved sjeldne anledninger.
Stemmen hennes er råflott, og låter både sukkersøt, naiv og barnslig ut. Akkurat som med gingeren i La Roux, dog langt fra like manisk. Grunnen til at jeg kaller dette en guilty pleasure er fordi dette er egentlig musikk jeg føler jeg ikke burde like, men jeg er fryktelig svak for gode, dog smått kommersielle elektroniske poplåter med flotte kvinnestemmer i sentrum. Ta fra meg all kred, men jeg synes dette ikke låter så forbannet dumt. Relativt enkelt, fryktelig tilgjengelig, men ganske så bra og velkomponert likevel.
Lytt.
I morgen kan du se frem til musikk som låter langt eldre, i form av hippierock. Håper jeg kan få min kred tilbake da.
Waow. fint.
SvarSlett