We Were Promised Jetpacks

Mandag. Hooray! Den fineste dagen i verda.

Det er ikke så fantastisk mye bra fra Skottland, og spesielt ikke hva folks utseender og vær angår. We Were Promised Jetpacks er derimot et kraftig unntak. Altså: kjekke er de ikke, men fantastiske - jovisst.

I all hovedsak er dette pop. Powerpop, rettere sagt, med mye gauling og flotte, dog simple gitarriff. Kall det indierawk hvis du heller vil det.

Greia er at We Were Promised Jetpacks er av den typiske, godt tilgjengelige stadionrocken, bare uten den ekle og rævlige pompøsiteten som får alt til å fremstå som ræl.
Samtidig er skotsk noe som ikke alltid funker like fett i musikk, men med en frontmann med en raspete stemme som låter som den tilhører en mann i førtiårene, så bærer det den storslåtte fattigmannsdramatikken i aller beste måte.

We Were Promised Jetpacks er fire søte gutter fra Edinburgh / Eedinnbooroo som får noe lite, rocka og arbeiderklasseaktig til å bli noe stort, dramatisk og poppete uten at det blir dritt. Tonnevis med kudos for dét. Det er akkurat slik skotsk indierock skal være.

Må bare påpeke at verken Wimp eller Spotify har det fantastiske debutalbumet deres fra i fjor, These Four Walls. Dere får nøye dere med Myspace.

Lytt i Myspace. (Anbefalt: Ships With Holes Will Sink, Quiet Little Voices, Roll Up Your Sleeves)

Musikkvideo: Quiet Little Voices


Imorgen: tysk techno. No kidding.