Nå er det søndag formiddag. Skulle gjerne fått gjort det slik jeg gjorde i går, men jeg innser nå at det er en grunn til at jeg tar meg fri på laurdager. Da er jeg ofte opptatt. (Vel, jeg liker å tro det.)
Uansett. Får jeg ikke tid, så må det gjøres senere. Og da får jeg det til å se ut som denne er fra i går, så tar jeg metallsøndag i kveld heller. Sannsynligvis ikke, men det er lov å håpe på min egen store mengde fritid og suverenitet. Hvis ikke det blir noe kan jeg love at den neste metallsøndagen blir en av de bedre.
Vel. Idag skal jeg ta for meg fisefin, nogle simpel og dansbar indiepoprocktingadoodle. Bandet består av tre søte gutter fra nord-Irland med fine popmelodier, et fint tempo, litt synth, mye bass og hyperaktiv gitar. Joda, det har blitt gjort tusen ganger før. Iblant stinker det, som med The Wombats, men iblant er det såpass flott at man driter i at konseptet låter som tusen andre britiske band, som blant annet Bloc Party. Two Door Cinema Club faller inn i den siste kategorien. Ikke bare har de sluppet et fint album, men åpningssporet der er en av årets sålangt flotteste låter.
Ta det for hva det er: over middels fantastisk gitarpop. Alt jeg trenger for å like et utslitt bandkonsept.
Lytt i Wimp.
Lytt i Spotify.
Musikkvideo: Undercover Martyn
Blir det innlegg i kveld så blir det fin og tilgjengelig alt. metall fra Telemark. Blir det ikke innlegg i kveld, så blir det mer indiejævelskap i morgen. Skranglete og storslått. Fåkk begrepet indie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar