Hovefestivalen 2010

For dere som ikke fikk dere med dere meldingen jeg klemte ut på Facebook-siden min, så kan jeg informerer dere om følgende:

Som et slags plaster på såret over at jeg har vært borte fra bloggen i en hele uke nu for å dra på Hovefestivalen, så tenkte jeg at jeg skulle kjøre en MASSIV rapport over hva som har gått for seg, med et selvsagt hovedfokus på musikken. For dere som ikke har fått det med dere, så anmeldte jeg hele 13 konserter på årets Hovefestival for Musikknyheter. Vi skulle egentlig være tre, men de to andre måtte melde avbud rett før. Jeg slenger med lenker til anmeldelsene etterhvert som vi tar oss fremover i artikkelen. I tillegg slenger jeg på noen kjappe karakterer til konsertene jeg var på i Musikknyheter-skalaen. (1  til 10)

Meg og mitt følge var såpass naive at vi forventet tusenvis med ledige plasser på Hovecampen når vi tok turen inn på mandag (campen åpnet på søndag), men den gang ei, så det endte opp med at vi måtte campe på Camp Nord, en litt avsideliggende greie fra resten av campområdet. Selv om det betød at det var et par minutter ekstra å gå til scenene, så passet dette meg ypperlig. Jeg liker nemlig musikk bedre enn mennesker, og på Camp Nord var det virkelig ikke så mye folk - og svært få slitsomme.

Da telt og diverse var ordnet, og jeg hadde tatt meg et par øl, var tiden endelig inne for å få sett noen gigs på det såkalte Festivalvorspielet på Campingscenen. Og det er med dette min gjennomgang av Hovekonsertene starter:

Rockebandet Ændal
For dere som kjenner til Arendals-dialekten, så er det nok mulig å forstå at Ændal skal være Arendal. Vel, dette er et Arendalsband som overrasket meg skikkelig. Ikke bare har de verdens døveste bandnavn, men hele fremtoningen er over middels harry - men de løser det på en finurlig, vittig og selvironisk måte slik at dette blir skikkelig lettbeint (og bredbeint) og ikke minst kul ballerock. 7/10

Thelma & Clyde
Denne gledet jeg meg til. En av Kristiansands store stoltheter dette her. Hanne Kolstø fra Love:Fi med sin fantastiske stemme og en annen dude på synth mekker seig, monotont og dronete electropop. Unikt som faen, og når du i tillegg slenger på en kvinne på synth (han fyren i bandet spilte overstyrt bassgitar) og en på trommer ble det en av festivalens bedre konserter. 9/10

André
Som med Rockebandet Ændal et band jeg ikke kjente godt til på forhånd, og pga. døvt navn regnet jeg med døv hip-hop, men nok en fin overraskelse gitt! De kjører på med samme dødsmørke og småstøyete halvblues-rock som Madrugada. 7/10

Honningbarna
Denne var lei. En gjeng jevnaldrende fra Kristiansand lager politisk punk i samme landskap som gammel Skambankt, bare med orgel og cello i tillegg. Skikkelig kule saker, og energisk liveshow - men lydmannen fåkka det opp så man ikke kunne høre gitarene noe særlig før siste låt. Skikkelig skuffende. 5/10

Vinnie Who
Fytti. Dette var også knall. Enmannsprosjekt som blir seksmannsband live. Småpsykedelisk moderne electrodisco fra Köben med androgyn vokal. Skulle egentlig sett dette i Kristiansand i mai en gang, men fikk ikke tid. Ikke megaulikt norske Montée in fact. Mye fint på mandagskvelden altså. 8/10

Munn Til Munn Metoden
Houseduo fra Fredrikstad, der han ene har spilt indierock mens han andre har drevet med hiphop. Litt døvt liveshow med tanke på at dette er laptopmusikk, men de prøver å gjøre det mer organisk med litt elgitar i blant. Litt uviktig egentlig, ettersom deres remixer er ypperlige som faen, og det samme gjelder de egne låtene deres. Ikke ulikt fabelaktige Justice - sampling av gammal disko smurt inn i moderne housepakning. 8/10

Kakkmaddafakka
Perfekt band til å avslutte vorspielet: en gjeng kompiser fra Bergen som leker seg med råbra poprock. Danset som en gal til dette, og delte velvillig ut blowjobdansen til kompisene mine. Knallstemning på denne konserten, lissåm. De åpnet også tirdagen, så gadd ikke se dem to ganger. 7/10

Cold Mailman
Gjengen med en av årets beste låter (Pull Yourself Together And Fall In Love With Me) er fra Bodø og skal gi ut plate i oktober på Kråkesølv sitt plateselskap Krkslv. Fantastisk halvprogressiv og småmørk gitarpop ledet an av to hyggelige gingerbrødre ved etternavn Bowitz. To av medlemmene i Kollwitz er også med. 8/10

Hypertext
Ypperlig mørk rock fra Haugesund med repeterende krautrock-grooves. Hørt en del på disse uten å vite at selveste Susanne Sundfør (!!!) er med - de gjør nemlig det de kan for å gjøre lite ut av at hun er med. Hun har et par knotter å slikt til å skru på for å endre stemmen hennes slik Fever Ray gjør. Fantastisk konsert. 9/10

Kvelertak
Dette var første bandet ut på tirsdagen (campingscenen er ikke en del av festivalprogrammet egentlig, ettersom du må sove på campen for å få sett ting der), og de var band nummer to ut. Sjukt mye folk til å være klokka fem. 9/10
Les anmeldelsen min her.

The Pink Robots
Hater dette bandet fordi alt annet enn Curly suger - men var ikke noe annet å se her, så måtte fylle tid. Ryktet skulle ha det til at de suger live, og det gjør de og. Rimelig absurd på den ene låta hvor fire i bandet stod på rekke på hver sin synth og trampet, mens trommisen trykket play på laptopen sin for så å gå backstage for å ta seg noe å drikke under hele låta. 3/10

Japandroids
Hadde et valg mellom å dra på denne (fin garagerock fra Canada) eller Alexisonfire (rimelig fin melodisk hardcore fra Canada). Ble disse. 6/10
Les anmeldelsen min her.

Ellie Goulding
Søt ung pike som lager rimelig kommersiell, dog flott electropop. Positivt overraskelse av en konsert. 7/10
Les anmeldelsen min her.


Beach House
Fabelaktig svevende og drømmende popmusikk fra USA som gjorde det første og siste regnfallet under festivalen kjempekoselig. 8/10
Les anmeldelsen min her.

Muse
Jeg så det som muligens er verdens største band akkurat nå i Oslo Spektrum i høst - noe som var rimelig skuffende. Setlista sugde ruke (Masse spor fra rævlige The Resistance + masse (hovedsakelig døve) hitsingler), og i tillegg virker det som om de er dritleie av å spille, så liveshowet er planlagt til punkt og prikke på et ekstremt sjelløst vis. Selv jammene de har mellom låtene. Jeg brøt illusjonen. Muse er døvt. 5/10

Empire of the Sun
To døve konserter på rad. Kjedelig, altså. Empire of the Sun har kun to brukbare låter (Walking on a Dream, We Are The People), resten suger pikk. Rimelig fett sceneshow med masse masker og lys og sånn, men absolutt alt var playback. Møkk. Skulle heller vist selvstendighet og dratt på Delphic.
3/10

Jabaman
Fet, hvit fyr fra Tønsberg som låter akkurat som han skulle vært en innfødt Jamaicaner. Selv om han er dyktig sang- og rapteknisk, så er dette dessverre er ikke noe mer enn helt grei reggae, i tillegg til at han har null liveband. Fordi all musiken er kopirettighetsfrie "riddems", så låter det meste litt tomt produksjonsmessig, samt at alle låtene avslutter med at DJ-en stanser låtene plutselig. 5/10

Social Suicide
Topp purung gjeng fra Bergens som spiller aggressiv hardecorepønk av beste merke. Skal anmelde plata når den kommer i september.
De spiller bra som bare svarte, tross i at trommisen med mexikanerbart har tatt sommerferie. En halvtomt Amfiscene var nok likevel ikke den optimale plassen å spille. De trenger en mørk og skitten klubb. 7/10

Two Door Cinema Club
Selv om debuten deres ikke er i det mest kreative og særegne laget, så er dette tilgjengelig og teknisk dyktig gitarpop av topp kvalitet. 8/10
Les anmeldelsen min her.


Kråkesølv
Bodøkvartetten bak en av fjorårets beste plater stod også for en av Hovefestivalens aller fineste konserter. Særegen indierock med hint av post-rock og visepop - nordnorsk gitarpop så det holder. 9/10

Biffy Clyro
Halvkult/halvdøvt skotsk band med tung stadionrock. Sannsynligvis en potensiell kanditat til Muses arvtakere. Liveshowet deres begynner litt spedt, men de har tusen ganger mer hjerte i det de gjør på scene enn Muse. Litt kjedelig, men langt ifra dumt. 7/10

Gallows
I sterk konkurranse med Arcade Fire om å være årets Hovekonsert. Fyttihelvete for en gig. Kudos til sinte engelske pønkere. 10/10
Les anmeldelsen min her.

Them Crooked Vultures
Lekeprosjektet til Dave Grohl, John Paul Jones og Josh Homme låt fett som faen - og større kjærlighet for rock skal man lete lenge etter. Dessverre jammet de litt i overkant mye mot slutten. 9/10
Les anmeldelsen min her.

Proviant Audio
Fisefin electronicajazzfunksak fra en 18-åring fra Tønsberg med massivt liveband - blåsere og perkusjon til tusen! Bra saker. 8/10

The Antlers
Ja, det første bandet jeg tok meg bryet med å se på torsdagen var ikke før halv ti. Jeg var på Nas & Damian Marley rett før det, men der var jeg både for full og for opptatt av å ha latterkrampe av en sjuk, sjuk jævel som lukta bæsj og jokket på samtlige chicks i området. Han satt også på skuldrene mine da han gav uttrykk for at han måtte gå å drite. Ekkel type, men fyttihælvete for en helt. Må også nevnes at på Camp Nord hadde et random hasjhue en nydelig konsert med to låter der ting som "fitte" og "rock" stod i sentrum.
Hvordan var The Antlers? Litt skuffende. 7/10
Les anmeldelsen min her.

Massive Attack
Treig, mørk og monoton electronicarock, som jeg elsker på plate. Derimot var konserten deres rimelig kjedelig fram til siste tredjedel. 5/10
Les anmeldelsen min her.


Julian Casablancas
Frontmannen i fantastiske The Strokes har gått solo. Jeg digger plata - og de spilte ganske fett på Amfiet Natt, men han virker fryktelig arrogant og eier null skam. 7/10
Les anmeldelsen min her.


Forza
For en råfin overraskelse av et band. Et lite kollektiv fra et asylmottak i Bergen som blander helt sjukt mye sjangre. Ta litt balkansk folkemusikk, litt funk, litt rock og til og med litt hip-hop - og mer til. Dritkult. 8/10

Blood Command
Skikkelig melodisk og teknisk hardcore fra Bergen med digge Silje Tombre i front. Kul plate, men litt middelmådig live. De to livemedlemmene ser ut til å kjede seg litt, og stemmen hennes klarer ikke levere ordentlig på konsert. 6/10


Pony The Pirate
Dette kollektivet imponerte meg i vår på Charlies Bar i Kristiansand, men de spilte ennå bedre på en stor scene på ettermiddagen. I tillegg hadde de med seg strykere som gjorde det hele enda kulere. 9/10

Yelawolf
Fantastisk rapstjerneskudd med en av mine favorittplater fra i år. Leverte som bare det. 8/10
Les anmeldelsen min her.


The Drums
Fin mix av surfpop og post-punk som er ganske kult på plate, men denne konserten var skikkelig absurd og jævlig. 3/10
Les anmeldelsen min her.


Vampire Weekend
Fisefin afropoppunk med skitbra førsteplate og litt kjedelig andreplate. Flinke og spilleglade er de ihvertfall fortsatt live. 8/10

Serena-Maneesh
Jeg så Norges shoegaze-hertuger i K-town i mars, og var faktisk litt skuffa, selv om det var skitbra - ser nok ut som jeg trengte to konserter for å innse deres utrolige ypperlighet som liveband. Fitte for en konsert. 10/10

Arcade Fire
Bandet med to av det siste tiårets beste plater sørget for at det ble to tierkonserter på rad. Fyttihælvete. 10/10
Les anmeldelsen min her.

Tja, usikker på hvor interessant lesning det endte opp med og være - og i tillegg tok det helt sjukt mye lengre tid enn jeg hadde forventet. Håper ikke min tid gikk bort til noe helt ubrukelig. Tilbakemelding tas gjerne i mot - først og fremst for anmeldelsene mine, men også var denne Hoverapporten, slik at jeg vet om jeg skal gjøre mer av sistnevnte i fremtiden.

Er tilbake rimelig snart med et innlegg om en norsk technoduo.